v. Obs. [ME. kenien, app. repr. a late OE. (W. Sax.) *cęnian for cęnnan, KEN v.2] trans. To beget, conceive, bear. intr. To be born.
c. 1275. O. E. Misc., 100. Þer schal a child in þe kenyen, and springe.
c. 1290. S. Eng. Leg., I. 319/708. Formest þare keniez þar-of smale bollene þreo . Þis beoth þe þreo hexte limes þat formest i-kenede beoz.
1297. R. Glouc. (Rolls), 1545. He þoȝte he wolde wite & ise hou vair þe chamber were War inne he was ikenede [MS. B. kenede] ar is moder him bere.
c. 1380. Sir Ferumb., 5724. Gode sone, þat in marye y-kened was.