Obs. [UN-1 + QUERT a.]

1

  1.  Disquieted, distressed.

2

a. 1300.  E. E. Psalter x. 2. Þair bowe … þai schot to make un-quert, In mirkenes rightwise of herte.

3

  2.  Unquiet, troublesome, wicked.

4

13[?].  in Herrig, Archiv Stud. Neu. Spr., LXXXI. 310/95. Þis Pharesens weore vnquert, Þey knewe not heor owne hert.

5

c. 1425.  Cast. Persev., 3354, in Macro Plays, 177. Þe Jeves þat were vnquert dressyd þee drynke.

6

c. 1470.  Harding, Chron., CCX. ii. This wormes mete, this caryon full vnquerte, That some tyme thought in worlde it had no pere.

7