Obs. [UN-1 + QUERT a.]
1. Disquieted, distressed.
a. 1300. E. E. Psalter x. 2. Þair bowe þai schot to make un-quert, In mirkenes rightwise of herte.
2. Unquiet, troublesome, wicked.
13[?]. in Herrig, Archiv Stud. Neu. Spr., LXXXI. 310/95. Þis Pharesens weore vnquert, Þey knewe not heor owne hert.
c. 1425. Cast. Persev., 3354, in Macro Plays, 177. Þe Jeves þat were vnquert dressyd þee drynke.
c. 1470. Harding, Chron., CCX. ii. This wormes mete, this caryon full vnquerte, That some tyme thought in worlde it had no pere.