v. Obs. Forms: 3 bireowen, birewen, 4 birue, 45 birewe, 5 biriwe. [ME. bireowen, birewen, f. bi-, BE- 4 + reowen, rewen:OE. hréowan to RUE.]
1. trans. To repent of, rue; also impers.
c. 1200. Ormin, 4506. Whase maȝȝ innwarrdliȝ bireowenn itt.
1377. Langl., P. Pl., B. XII. 250. Þough þe riche birewe þe tyme Þat euere he gadered so grete and gaf so litel.
2. To feel sorry for, pity (a person).
a. 1300. in Wright, Pop. Treat. Sc., 137. Thu makest the se [= so] heȝ her, and noman nelt bi-rue.
c. 1449. Pecock, Repr., II. xvii. 253. Y schal neuere biriwe ȝou.