Obs. [OE. stoc neut. (gen. stoces); prob. f. the same root as stoc(c masc. (gen. stocces) STOCK sb.1] PLACE sb., in various senses.

1

  Common in place-names, as Bishopstoke, Winterstoke.

2

a. 900.  Wærferth, trans. Gregory’s Dial., 12. Þæt aborstene clif hreas þa of duneweard … oþ þæt hit com þær hit mynte feallan ofer þæt mynster, and þæt þonne wære hryre ealles þæs stoces. Ibid., 172. Þa sona in Cassinum þæt stoc [v.rr. in C. þære stowe, on C. þam stocwic].

3

c. 1200.  Ormin, 1049. Uppo þatt oferrwerrc Þeȝȝ haffdenn liccness metedd Off Cherubyn, & haffdenn iit O tweȝȝenn stokess metedd. Ibid., 15694. Inn oþre stokess nemmneþþ wel Þa posstless hise breþre.

4