wk. Obs. Forms: 1 asterfan, astyrfan, astærfan, 4 asterve. [OE. astęrfen, f. A- pref. 1 + stęrfen (weak trans.): see STARVE. Cf. OHG. arsterpan, MHG. ersterben, and see prec.] trans. To kill, destroy; to starve out.
c. 975. Rushw. Gosp., Matt. xv. 13. Wæstmaseten þa þe ne sette fæder min astærfed bið.
a. 1000. Crist (Grein), 192. Stánum astyrfed.
1340. Ayenb., 240. He ssel wyþdraȝe þe metes and þet weter uor to asterue þe castel. Þe castel of þe wombe is asterued be uestinges.