Obs. [f. WAY sb.1 + FERE v. + -ER1.] = WAYFARER.

1

1388–9.  in 1st Rep. Hist. MSS. Comm., 80/1. De xvi d. solutis uni weyferer eodem tempore.

2

c. 1450.  Myrc., Par. Pr., 1364. Hast þou in herte rowþe I-had, Of hem þat were nede be-stad, To seke & sore and prisonerus, I-herberet alle weyfer[er]us?

3